Fleksibel arbeidstid, fleksitid og kjernetid

Alle arbeidstakere har rett til å ha fleksibel arbeidstid på arbeidsplassen hvis arbeidets omfang tillater det, og det ikke blir en vesentlig ulempe for bedriften. Det vil si at i tjenesteytende stillinger, der man følger åpningstider eller brukere er avhengig av assistanse, vil ikke fleksibel arbeidstid fungere, og derfor ei heller tillatt. Hensikten med fleksibel arbeidstid er for å gi arbeidstakeren større frihet og innflytelse over egen arbeidstid.

 

For at det skal være en vesentlig ulempe for bedriften må disse ulempene være av en viss karakter. Det blir selvsagt opp til enhver bedrift å bestemme selv, men det er arbeidsgivers plikt å forsøke å legge forholdene til rette slik at ulempene blir minst mulig, og at den ansatte kan kunne ha fleksibel arbeidstidsordning.

 

Fleksitid

Avtale om fleksitid kan være én form for fleksibel arbeidstid. Ordningen gir arbeidstakeren mulighet til selv å avgjøre når på dagen arbeidstiden skal legges, innenfor visse rammer. Fleksitid kan også innebære at arbeidstakerne kan innarbeide ekstra arbeidstid som så kan avspaseres på et senere tidspunkt, i samråd med arbeidsgiver.

 

Kjernetid

Hvis man har fleksitid på arbeidsplassen er det normalt å ha en kjernetid. Kjernetid vil si at man har et bestemt tidspunkt i løpet av en dag der alle ansatte må være til stede på kontoret, eller hvor ellers man har avtalt arbeidssted. Dette er for at man skal kunne ha bestemte tidspunkter for å ha møter og lignende. Kjernetid kan for eksempel være mellom 09.00 og 15.00.

 

Ytre arbeidstid

Ytre arbeidstid menes det tidsrom hvor ankomst og sluttid kan variere fra dag til dag. Hvis bedriften din har kjernetid mellom 09.00 og 15.00, kan ytre arbeidstid være fra 06.00 til 09.00 og fra 15.00 – 21.00.

 

Les mer om: arbeidstid, overtid