Permittering

Hva er permittering?

Permittering vil si at en arbeidstaker blir pålagt arbeidsfritak, samtidig som at en arbeidsgiver er fritatt lønnsplikt. Ansettelsen er fortsatt eksisterende, og en permittering skal kun brukes midlertidig.

 

Det skilles mellom hel og delvis permittering. Hel permittering fritar arbeidstaker helt fra all arbeidsplikt, men ved delvis permittering betyr det at arbeidstaker arbeider kun deler av stillingen, mens vedkommende er permittert fra resten.

 

Når kan den ansatte bli permittert?

For at man skal bli lovlig permittert kreves det saklig grunn. Dette kan være driftsinnskrenkninger på grunn av avsetningsvansker, eller driftsstans, slik at arbeidstaker ikke kan beskjeftiges på rasjonell måte. Permittering skal i utgangspunktet kun brukes når det er lite å gjøre i bedriften, og arbeidsgiver ikke kan sysselsette den enkelte arbeidstaker på en fornuftig måte. Dette medfører blant annet krav til individuell vurdering av hver enkelt arbeidstakers funksjon i virksomheten. Som hovedregel vil permittering ikke være rettmessig hvis vedkommendes funksjon ikke blir rammet av den aktuelle situasjon. At bedriften går dårlig økonomisk er altså i seg selv ikke noe selvstendig grunnlag for å bruke permittering. I forarbeidene til lov om lønnsplikt under permittering vises det til at saklig grunn kan være:

"ordremangel eller fulle lagre, råstoffmangel, ulykker og andre praktiske arbeidshindringer, arbeidskonflikter m.v."

 

Ved force majeure (naturkatastrofer), streik, lockout, «gå-sakte»-aksjoner og ved overtidsnekt, vil disse grunnene som oftest være gode nok til å brukes ved permittering.

 

Hvem kan bli permittert?

Ansiennitetsprinsippet skal etter Hovedavtalen (LO og NHO) i utgangspunktet følges. Det er dog bestemt at man kan fravike denne hvis det er et saklig behov fra bedriftens side. Bedrifter som ikke er bundet av Hovedavtalen, trenger heller ikke å følge ansiennitetsprinsippet, men er likevel nødt til å gjøre utvelgelsen av hvem som blir permittert ut fra saklig grunn.

 

Frist for permittering

Arbeidsgiver skal varsle om permitteringen skriftlig senest 14 dager før permitteringen iverksettes, hvis dette er ved ordinær permittering. Ved arbeidskonflikter og ulegitimert fravær gjelder etter avtalen ingen varslingsfrist ved permittering, og ved uforutsette hendelser som for eksempel naturkatastrofer er det i hovedavtalen mellom LO og NHO satt en 2-dagers frist.

 

Lønn ved permittering

Etter varslingsperioden har arbeidsgiver en lønnsplikt. Deretter kan arbeidstaker bli permittert uten lønn for en periode.

 

En arbeidstaker som er permittert kan registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger hos NAV. Arbeidsgiver må bekrefte permitteringsårsaken for at den ansatte skal få utbetalt dagpenger av NAV.

 

Oppsigelse fra arbeidstaker

Etter at arbeidsgivers lønnspliktdager er over kan arbeidstaker si opp sin stilling med 14 dagers varsel som følges av arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 9. Oppsigelse gjelder fra dato oppsigelsen er gitt til arbeidsgiver.

 

Arbeidstaker må påregne arbeidsplikt hvis det finnes arbeid i bedriften. Hvis ikke, faller arbeidsplikt og lønnsplikt bort. 14 dagers frist gjelder også for delvis permitterte. Hvis arbeidstaker har sagt opp før permitteringsbehovet oppsto, er det uavklart hvilke regler som gjelder. Det vil isåfall være opp til domstolene i slike saker.

 

Oppsigelse fra arbeidsgiver

Hvis arbeidsgiver sier opp den ansatte som er permittert, vil lønnsplikt inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid, ordinære oppsigelsesregler vil altså gjelde.

 

 

Råd til deg som ansatt ved en eventuell permittering

  • Sjekk om bedriften du jobber i er bundet av tariffavtale, noe som kan regulere permitteringen.

  • Hvis du velger å si opp selv, bør du vite at du har kortere oppsigelsesfrist når du er permittert uten lønn.

 

 

Les mer om permittering på NAV sine hjemmesider: http://www.nav.no/